Audhild Schanche Dagens fiskeripolitikk og urfolkslokalsamfunnsbestemmelsene i Konvensjon

Audhild Schanche: Dagens fiskeripolitikk og urfolks/lokalsamfunnsbestemmelsene i Konvensjon om biologisk mangfold

SJØSAMENE • • Den tallmessig største gruppen av samer fra forhistorisk til nyere tid. En fleksibel kombinasjon av fiske med andre næringer. Klar marin orientering som inkluderte havpattedyr, sjøfugl og egg- og dunvær. Et rikt språklig tilfang på arter, redskaper, metoder. Rik immateriell kulturarv. Lokale, sedvanebaserte ressursfordelingssystemer. Sterkt rammet av fornorskningspolitikken fra slutten av 1800 -tallet til 1950. Sterkt rammet av norsk fiskeripolitikk de seneste tiår.

NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine Ressurser - Havressursloven 3 Urfolks rettigheter i forhold til viltlevende marine ressurser Samene i Norge opprettholder heller ikke i motsetning til urbefolkninger andre steder, et såkalt tradisjonelt fiske, men deltar i fisket med moderne fiskefartøy og moderne effektive redskap. Utvalgets flertall er enig i at økonomisk aktivitet kan falle inn under art. 27 i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, såfremt aktiviteten utgjør et essensielt og vesentlig element i urfolkenes kultur. Tiltak som har en begrenset innvirkning på personene som tilhører minoritetsgruppen vil imidlertid ikke nødvendigvis innebære en krenkelse av rettighetene etter art. 27. På denne bakgrunn finner utvalgets flertall at det heller ikke i den nye havressurslov er grunnlag for å innføre en regel om anerkjennelse av særlige historiske rettigheter til fiske for samene eller at loven etablerer særskilte vilkår for slike rettigheter.

Globale realiteter • • • 71% av verdens overflate er hav. Millioner marine arter uregistrerte. 75% av konsumfisk fra ville arter. Basis for arbeid, inntekt, matvaresikkerhet, kunnskaper og kulturtradisjoner i uttallige kystsamfunn. 90% av verdens fiskere driver i småskala, kystnært fiske: flere i arbeid, mindre forurensing og dumping, mindre kapital, vedlikeholder et stort antall varierte kystsamfunn. Storskala, industrialisert fiske truer livsgrunnlag til millioner kystfiskere.

KONVENSJON OM BIOLOGISK MANGFOLD • • • Signert av 150 statsledere på verdenskonferansen om miljø og utvikling i 1992. Bærekraftig utvikling som mål. Et redskap for praktisk gjennomføring av prinsippene i Agenda 21. Konvensjonen anerkjenner at biologisk mangfold handler om mer enn planter, dyr og økosystemer – det handler også om mennesker og behov for matvaresikkerhet, medisiner, luft, vann og ly og et rent og sunt livsmiljø. Partsmøtet er besluttende og gir retningslinjer for implementering. 188 nasjoner har ratifisert konvensjonen.

Artikkel 8 j: (Partene skal): under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehaverne av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis;

Artikkel 10 c: (Partene skal): beskytte og oppmuntre sedvanlig bruk av biologiske ressurser etter tradisjonelle kulturelle metoder, som er forenlige med forutsetningene for bevaring og bærekraftig bruk;

CBD er et viktig internasjonalt redskap for beskyttelse og videreføring av tradisjonelle, sedvanebaserte kunnskaper og praksiser. Foto: Svanhild Andersen

Jakarta Mandate on Marine and Coastal Biological Diversity • Vedtatt på partsmøte i 1995. • Fokuserer på integrert kyst- og havforvaltning, bærekraftig • bruk av marint liv, marine verneområder, oppdrett og fremmede arter. Anerkjenner at urfolks og lokalsamfunns fulle deltakelse er viktig or å oppnå målene.

Jakarta Mandate on Marine and Coastal Biological Diversity Implementering av arbeidsprogrammet bør gjennomføres med urfolks og lokalsamfunns fulle og effektive deltakelse og med respekt for deres rettigheter under relevant nasjonal og internasjonal rett. I denne konteksten bør Artikkel 6. 18 i FAO adferdskodeks for ansvarlig fiske, som understreker behovet for å beskytte fiskeres og fiskearbeideres foretrukne rett tilgang til tradisjonelle fiskegrunner og ressurser, og da især de som driver livbergings, småskala og tradisjonelt fiske (foredragsholders oversettelse). (Artikkel 7. 6. 6: at staten i forbindelse med fiskerireguleringer skal ta ”. . . tilbørlig hensyn til den tradisjonelle praksisen og til behovene til urfolk og lokalsamfunn som er svært avhengige av fiskeressursene for livsoppholdelse…. . . ”, jf. artikkel 7. 6. 6).

Synes å være stor enighet om internasjonalt: • • Fiskersamfunns kunnskaper og forvaltningssystemer har stor verdi for bærekraftig fiske. Bærekraft og rettferdighet kan oppnås ved å satse mer på forvaltningssystemer basert på urfolks- og lokale kystsamfunns kunnskap og ferdigheter. Dette vil kreve at disse kunnskaper og praksiser får oppmerksomhet. Ny teknologi kan ha stor nytte for de samme samfunn. Bilder: Fish. Base

World Fish Center • En internasjonal forskningsorganisasjon. Formål: å redusere fattigdom gjennom å forbedre fiskerier og akvakultur. • Fortsatt overfiske truer global matvaresikkerhet, utarmer kystsamfunn og degraderer økosystemer. • FAO (Verdens matvareorganisasjon) og WFC går sammen om å inkludere tradisjonskunnskap i database.

Urfolks fiskerettigheter og bevaring av urfolks praksiser og kunnskaper om fiske. • • Urfolkssamfunn rettigheter til fiske anerkjent i omåder av Chile, Senegal, Malaysia, Hawaii, Australia, New Zealand, Canada, USA og øynasjonene i det sørlige Stillehav. I Norge: Saltvannsressurser utelatt i den nye finnmarksloven. Grunnlag for oppfølging av CBD ut fra tradisjonelle kunnskaper og praksiser avvist av flertallet i havressurslovutvalget. Tegning: Fish. Base

NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine Ressurser - Havressursloven På denne bakgrunn finner utvalgets flertall at det heller ikke i den nye havressurslov er grunnlag for å innføre en regel om anerkjennelse av særlige historiske rettigheter til fiske for samene eller at loven etablerer særskilte vilkår for slike rettigheter.

? ? . . ikke et såkalt tradisjonelt fiske …. moderne fiskefartøy og moderne effektive redskap? ? • • Hva med skala? Hva med hvor fisket forgår? Hva med hvordan det er organisert og hvem som nyter godt av det? Hva med bærekraftperspektivet? Hva er effektive redskap? Passive/aktive? Hvor ”umoderne” og ”særsamiske” må man være? Parallell til snøscooterbruk? Bilde: Univ. I Tromsø

? ? essensielt og vesentlig element? ? tiltak med begrenset innvirkning? ?

”Begrepet ”tradisjonell” i KBM beskriver måten kunnskapen er tilegnet på ved at den er resultatet av erfaringer, bruk og verdier som er i utvikling i nær tilknytning til naturen. Plikten til å respektere tradisjonell kunnskap og bruk betyr derfor at staten må akseptere at dette er under stadig utvikling. ” Bilde: Svanhild Andersen

Underkommunisert av flertallet i havressurslovutvalget: Tradisjonell kunnskap om marine ressurser omfatter bl. a. : • • • Kunnskaper om fiskegrunner. Kunnskaper om arter, artenes adferd, fordeling, bevegelser og samvirkning med andre arter (økosystemkunnskap). Praktiske erfaringer med fiske og historiske kunnskaper om fiske i lokale farvann over tid. Kunnskaper om konsekvenser av fiskemetoder. Kunnskaper om værforhold og klima. Praksiser omfatter bl. a. : • • Arbeidsorganisering- og beslutningsprosser. Rekruttering og kunnskapsoverføring. Ressursutnyttingsmåter og ressursforståelse, inkludert etiske/åndelige og symbolske verdier. Kulturelle preferanser og språklige forhold.

Konklusjon: Forpliktelser i CBD oversett av havressurslovutvalgets flertall. Et minimum ville være igangsetting av (lokalbasert) dokumentasjon og undersøkelse av sjøsamisk fiskerkunnskap og praksis og hvordan den kan ha relevans for bærekraftig bruk av biologisk mangfold og dermed innebære en forpliktelse til videreføring.

Foto: Fish. Base Kommentar til spørsmålet om jus og politikk: Det er med rettferdigheten som med skjebnen. Den kommer ikke på hjemmebesøk; den må oppsøkes.