Arbeidslshet sykmelding og ufrepensjon sett fra legekontoret IIIC

Arbeidsløshet, sykmelding og uførepensjon – sett fra legekontoret IIIC 2014 Steinar Krokstad Professor og psykiater HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU

Sykefravær – debatten som blusser opp gang på gang • • Sykelønnsordningen i det store bildet Hvorfor øker sykefraværet? Øker det egentlig? Hvorfor flere uføre? Hvorfor har vi høyere sykefravær i Norge enn i andre land? Har vi egentlig det? • Hva slags sykefravær? – ulike sosiale hendelser • Hva kan vi gjøre med det? • Hva betyr arbeidsløsheten og det å miste jobben?

Faktorer som påvirker sykefravær og uføretrygd - på individnivå (lettest å se fra legekontoret) - på familienivå - på gruppe- og arbeidsplassnivå - på lokalsamfunnsnivå - på storsamfunnsnivå, rammevilkårene - på det internasjonale nivå – åpne grenser og ”konkurransen”

Sandman-utvalgets definisjon av funksjonsevne: Funksjonsevne sier noe om en persons psykiske, fysiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgaver vedkommende skal utføre i arbeid, fritid og i forhold til personlige gjøremål.

Norbest Canning, Hetlevik 1985

Hva betyr arbeid – «en jobb» ? Åpenbart: - Penger – inntektskilde Mindre åpenbart: - Personlig status og identitet - Sosial kontakt - Strukturering av tid - Aktivitet - Kollektive mål og «meningsfullhet»

Hva med våre holdninger til arbeid? Er lediggang roten til alt vondt…? eller, er arbeid helsefarlig?

Sysselsetting i Norge • 88% av menn og 78% av kvinner arbeider • Arbeidstiden går ned (? ) • Overtidsarbeid reduseres • Arbeidsledigheten er lav • Det er mangel på arbeidskraft i mange yrker

Yrkesdeltakelsen er høy 85 82. 4 82. 8 Sverige Norge 80. 5 80 77. 6 75 75. 0 75. 5 Tyskland USA 76. 4 72. 8 70 67. 5 65. 0 65 60 55 50 Italia Polen Frankrike Storbritannia Nederland Danmark Source: OECD (employed as percent of population, 25 -64 yrs, 2008)

…også, og spesielt blant kvinner 85 80 79. 2 79. 5 Sverige Norge 75. 9 75 70 67. 7 68. 4 69. 0 Frankrike Tyskland USA 69. 4 70. 6 65 59. 6 60 55 52. 2 50 45 40 Italia Polen Storbritannia Nederland Kilde: OECD (Sysselsatte kvinner, tall fra 2008) Danmark

Norge er helt i verdenstoppen på sysselsetting, spesielt blant kvinner • Hva kan det ha å si for omfanget av sykefravær og uføretrygding? • Vil sykefraværs-statistikken for kvinner være sammenlignbar med et land der bare 30% av kvinner er i arbeid?

Folk trives med jobben sin • 88% av alle arbeidere er fornøyd med jobben • Tre av fire er tilfreds med arbeidsmiljøet • Ni av ti er fornøyd med forholdet til kolleger • Åtte av ti er fornøyd med forholdet til nærmeste leder.

Seminar om sykefraværet i regi av Arbeidsdepartementet 12. januar 2010

– trues? Er Norge preget av økonomisk kollaps?

Diskusjon om norsk og nordisk modell: Slik klarer humla å fly Kort sagt består den nordiske modellen av sterke organisasjoner i arbeidslivet, utbygde velferdsstater og en god økonomisk utvikling. For mange framstår denne kombinasjonen som et paradoks. Eller sagt på en annen måte: humla kan fly. . I løpet av de siste årene har modellen fått stor internasjonal oppmerksomhet fordi de nordiske landene har klart seg så bra gjennom den økonomiske krisa http: //www. arbeidslivet. no/Internasjonaliser ing/Den-nordiske-modellen/Slik-klarerhumla-a-fly/

Antall personer med helserelaterte ytelser er stabil siden 2003

…hvis norske arbeidstakers arbeidsmoral er i fritt fall, hvorfor stiger ikke det egenmeldte fraværet?

Til alle som tror at det norske sykefraværet går ”til himmels”:

Men stadig medieutspill som demoniserer sykefraværet (og de syke? ) http: //e 24. no/jobb/nekter-aa-tro-at-hansnorske-ansatte-er-dobbelt-saa-syke-somde-svenske/23325580

Oslo newspaper 26. nov 2010: ”Norway sickest in the world”

Dobbelt sykefravær i Norge? Kanskje skal man passe seg for å kommentere tall og statistikk man ikke har sett i detalj. Men forsidesaken i Dagens Næringsliv sist torsdag (26. november 2013) om sykefraværet i Veidekkes ulike nordiske avdelinger inneholdt en del interessante opplysninger, som for eksempel: ”Korttidsfraværet i Veidekke er stort sett likt i Norge, Sverige og Danmark – halvannen til to prosent. Det er langtidsfraværet som varierer…” Og videre: ”Veidekkefolkene avviser dermed at Sveriges ordning med lønnstrekk for arbeidstager først i en sykeperiode påvirker fravær”. Kunne ikke denne opplysningen vært noe forsiden? ”Karensdag påvirker ikke sykefraværet”? For dette må da være en sann nyhet for DNs lesere, når det er så mange røster som mener at gjeninnføring av lønnstrekk først i en sykeperiode er riktig medisin mot et høyt fravær.

Det trygdefinansierte sykefraværet i 2001, etter fraværslengder

Dagbladet 18. oktober 2009: ”Her står den norske velferdsstaten overfor sitt store dilemma. Med en åpen økonomi og et sterkt konkurranseutsatt næringsliv, og en politikk for offentlig sektor som også i stigende grad hyller konkurranse, anbud, downsizing og outsourcing, blir rommet for de halvsyke trangere. Det skal mer til for å forsvare en lønn. Våre politikere ser ikke uten videre at stadige effektiviseringer og dereguleringer har sin pris. Fastlegene ser hvordan dette foregår, men der blir det omformet til individuelle problemer og heter sykdom. Det er bokstavelig talt et annet departement. Og der ligger folketrygden. ” Med andre ord, det er svært ulike typer forklaringer man kan gi på sykefraværets bevegelser. Tilsvarende må det man evt vil foreslå av tiltak være styrt mot det sosiale fenomenet man har for øyet, og det må spesifiseres mer enn i de to grove kategoriene ”egenmeldt” eller ”legemeldt” fravær.

Adresseavisen 8. 01. 10: Det er selvsagt mange gode argumenter for å barbere sykelønnsordningen. Men det er påfallende at de som snakker varmest for det, kan være rimelig sikre på at karensdager og slikt ikke kommer til å gjelde dem. Nei, det er ”de andre” vi tenker på. Flettfrid Andresen ville sikkert hatt sitt syn på denne saken, hun som der oppe fra Krystall Palace mener at ”underklassen skal man behandle pent, bare den holder seg der”. Hegnar & co føler seg for tiden trygge på det.

Adresseavisen 12. 04. 07

– en bærekraftig velferdsstat, med gode ordninger for de syke og uføre, krever et anstendig arbeidsliv (som ikke ”produserer” syke og uføre)