Andresprksdidaktikk Rektor professor Lise Iversen Kulbrandstad Mangfold og

Andrespråksdidaktikk Rektor, professor Lise Iversen Kulbrandstad Mangfold og fellesskap. Flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene. Oslo 31. 5. 2013

For å sikre et godt utdanningsløp for alle barn, unge og voksne vil regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for det videre arbeidet: • Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet. • [. . . ] • Langvarig andrespråksopplæring: Det tar tid å lære norsk så godt at språket fungerer som et opplæringsspråk, og barnehager og skoler må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og språkutvikling. Dette betyr at barnehagepersonalet bør ha nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag, og lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag.

Langvarig andrespråksopplæring • nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag • innsikt i hva det vil si å § ha norsk som andrespråk og § tilpasse opplæringen i alle fag

Fra 4. 6. 2 Godt læringsutbytte • Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk. Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag. Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at lærere har mulighet for kompetanseheving i andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene, jf. kap. 4. 8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.

Fra 4. 6. 2 Godt læringsutbytte • Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk. Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag. Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at lærere har mulighet for kompetanseheving i andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene, jf. kap. 4. 8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.

Fra 4. 6. 2 Godt læringsutbytte • Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk. Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag. Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at lærere har mulighet for kompetanseheving i andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene, jf. kap. 4. 8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.

Fra 4. 6. 2 Godt læringsutbytte • Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk. Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag. Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at lærere har mulighet for kompetanseheving i andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene, jf. kap. 4. 8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.

Definisjoner fra Meld. St. 6 (2012 -2013) • Andrespråksdidaktikk: Undervisningslære/praktisk pedagogikk rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk) som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for eksempel norskopplæring for innvandrere, og i situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som andrespråk. Flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i fagene

Andrespråksdidaktikk Norsk Grunnleggende norsk Alle andre fag

INNLÆRERSPRÅKLINJA DEN DIDAKTISKE LINJA SPRÅK- OG KULTURKONTAKTLINJA

TEMATISK ANALYSE AV INNLEGG HOLDT PÅ NOAKONFERANSENE 2004 -2012 (antall innlegg) D (Annet) 27 68 C (Didaktisk) D C B (Språk- og kulturkont. 26) B A 55 A (Innlærerspråk) 0 10 20 30 40 50 60 70 80

Andel med innlegg på NOA-konferansene 2004 -2012 (N=114) fordelt på institusjonstyper Universiteter 4% 34 % Høgskoler Andre norske Utenlandske inst. 10 % 53 %

Andrespråksdidaktikk Norsk Grunnleggende norsk Alle andre fag

• «Utdanningsdirektoratet er i gang med å revidere den ordinære læreplanen i norsk for at den blant annet skal ivareta språklæring bedre og ha et inkluderende perspektiv. »

To perspektiver i utdanninga av framtidas norsklærere • ”Både det fleirkulturelle perspektivet og andrespråksperspektivet må bli ein dimensjon ved den obligatoriske utdanninga for alle norsklærarar” (s. 79)

NOKUT: EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNING I NORGE 2010 • ”Områder av stor samfunns- messig og førskolepedagogisk betydning som allerede er nevnt i dagens rammeplan, får ikke helt innpass i utdanningene. Det gjelder tema som små barn og deres læring, problemstillinger knyttet til språk og språkopplæring og til det økende kulturelle mangfoldet (S. 10)

NOKUT: EVALUERING AV ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN I NORGE 2006 Allmennlærerutdanningens samfunnsoppdrag Flerkulturelle perspektiver er tatt opp i sin bredde bare ved enkelte høgskoler […]

NOKUT 2006 • • • Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endings- og utviklingskompetanse EVALUERINGSPANELET legger til: • Forskningstilknytning • Samfunnsorientering ”En vesentlig del av samfunnsorienteringen er kjennskap til flerkulturelle perspektiver. ” (S. 74)

APROPOS «SAMFUNNSORIENTERINGEN» FRA RUNDSKRIV I FORBINDELSE MED FORSKRIFTEN FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE • Det har vært et mål å utforme bestemmelsene i forskriften på et overordnet nivå. […] Departementet har likevel vurdert det som nødvendig å gi mer spesifikke føringer på noen områder som enten har fått for lite oppmerksomhet i dagens lærerutdanninger, eller som det er særlig viktig å framheve som en kompetanse som alle lærere må ha. Dette gjelder bl. a. arbeid med grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, det flerkulturelle perspektivet, kunnskap om samene som urfolk, og entreprenørskap. (KD: Rundskriv F-05 -10, s. 6)

APROPOS «FORSKNINGSTILKNYTNINGEN» De to tradisjonelle læringsarenaene i lærerutdanning Teori Praksis

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. -7. trinn og 5. -10. trinn (1. 3. 2010) § 1 • Forskriftens formål er å sikre at grunnskolelærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. • […] • Grunnskolelærerutdanningene skal […] kvalifisere forskningsbasert yrkesutøvelse

Forskningsbasert teori Forskningsbasert praksis

• Han trillet og trillet, og plutselig var det en hane der. Hanen sa ”Pannekake, pannekake, nå spiser jeg deg opp”. Pannekaka ”nei, du spiser ikke meg! Jeg har løpt fra bestemora og fra de sju ungene, og fra bestefaren, og nå løper jeg fra deg også hane”. Så trillet den videre til den møtte en høne. Høna sa ”Pannekake, pannekake, nå spiser jeg deg opp!” Pannekaka ”nei, du spiser ikke meg! Jeg har løpt fra bestemora, og fra bestefaren, fra de sju ungene, og høna og hanen## • Og så løper jeg fra deg også, ikke sant? • Ja, og den trillet videre til den møtte en and. Anda sa ”Pannekake, pannekake, nå spiser jeg deg opp” Pannekaka sa ”nei, du spiser ikke meg. Jeg har løpt fra bestemora og fra de sju ungene, og fra bestefaren, og nå løper jeg fra deg også”.

• • • • • mmm. Men pannekaka triller fort, og hvem er det pannekaka treffer? # den ja, vet du hva den heter på norsk? nei hane spise hane og ## kake. Nei spise meg mama og papa og alle sammmen. og så løper jeg fra deg også. Og så triller den videre; trille videre # Og møter en? møte en ## ikke-hane ikke hane, nei. Høne heter den høne. Og høne ” kalabok, kalabok” på norsk sier den ”God dag pannekake” God dag. A you want me spise? Nei, me og mama og papa og alle sammen ja, jeg har løpt fra mamman og gamlefar og alle barna, og så? ## og så løper jeg fra deg også

Eksemplene hentet fra: • Gunhild Tveit Randen: Kartlegging av språkferdigheter hos tospråklige førsteklassinger • (Ph. D-avhandling i sluttfase, Høgskolen i Hedmark-Universitetet i Bergen)

Andrespråksperspektivet er alltid del av et toeller flerspråklighetsperspektiv Vanlig utfordring: Elevene sees bare gjennom andrespråket

NORSK 1 (30 STUDIEPOENG, 1. -7. ) KUNNSKAPER • har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE • kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk • kan leggje til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing • kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

Rapport nr. 3 frå Følgjegruppa GLU-reformen, 2013 «det er tydeleg at ein del fagmiljø i norsk etter kvart har byrja å oppfatte norsk som andrespråk som ein normal del av faget, og arbeider dermed tematikken på måtar som vanskeleg lar seg kvantifisere. I kommentarane til spørsmålet kjem dette tydeleg fram, til dømes: - Norsk som andrespråk er integrert innen språk og litteratur i hele norskfaget (HiØ) - Inngår i emnene grammatikk, språkdidaktikk og litteratur (Hi. OA) - [Inngår i] språklære, læreplaner, lesing, skriving, litteraturundervisning (Hi. B) - Inngår som en del av de fleste emnene i faget (Hi. F) - Blir tematisert ifb alle de grammatiske emnene, lydlære, ordlære, setningslære, tekstlære, og sosiolingvistikk (HH) Følgjegruppa ser dette som ei positiv utvikling, og meiner at ei slik normalisering er eit viktig steg på vegen mot ei tilpassa norskopplæring for kvar elev i skulen på sikt. »

Andrespråksdidaktikk Norsk Grunnleggende norsk Alle andre fag

• ”For de fremmedspråklige elevene kan språket i o-fagsbøkene ofte fortone seg som ugjennomtrengelig. ” s. 3

Undervisningen i norsk som andrespråk skal ta sikte på • - å gi elevene de muntlige og skriftlige ferdighetene som de trenger for å kunne følge fagundervisningen på sitt eget alderstrinn når den blir gitt på norsk […] • I 4. -6. klasse bør det legges vekt på å utvide ordforrådet, slik at elevene kan komme inn i de nye fagområdene på disse klassetrinnene. (s. 188)

• Weaker education outcomes at all levels of education • Østberg • Schools need to be more responsive to linguistic and cultural diversity - improving the capasity of teachers and school leaders is the top priority (s. 8) The priorities may include […] training all teachers to be able to teach second language learners; integrating language and subject learning; and advancing research on effective language support (s. 8)

samt • ”I samtlige nordiske land skårer elever fra språklige minoriteter signifikant lavere i naturfag enn majoriteten av elevene i PISA 2006, selv om minoritetselevene gjennomgående oppgir høyere interesse for naturfag enn majoriteten. Også i lesing skårer nordiske minoritetselever lavere enn majoriteten. …. Naturfagoppgavene i PISA forutsetter høy lesekompetanse, noe som igjen krever god kompetanse i skolespråket” s. 83

«Følgjegruppa er bekymra for tendensen i denne rapporteringa. Språk er ein så viktig del av fleirkulturelle perspektiv at det burde vere tatt opp i alle fag, særleg gjeld det bruken av omgrep i ulike kulturar. Dette er òg knytt til ansvaret om å arbeide med grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving som ligg til alle fag. »

«Studentar ved alle institusjonane har møtt fleirkulturelle perspektiv i PEL og norsk. Norsk som andrespråk er tema i norskfaget alle stader, men studentane har òg møtt dette emnet i PEL, naturfag og matematikk nokre stader» Vurderingar og tilrådingar Følgjegruppa ser mykje positivt med utviklinga i grunnskulelærarutdanningane når det gjeld fleirkulturelle perspektiv. Institusjonane vurderer temaet som svært viktig, og studentane syner utan unntak positive haldningar i våre møte med dei. […]Utfordringane ligg etter vårt syn i å gi fleirkulturelle perspektiv den plassen dei etter forskrifta skal ha, og å få dei til å bli ein naturleg og normal del av arbeidet for alle studentane. […] I forlenginga av dette vil me poengtere at det verkar som ein del institusjonar enno ikkje har funne gode løysingar for GLU 5 -10 for dei som ikkje har valt norsk

PREPARING TEACHERS FOR A CHANGING WORLD TEACHING AS A PROFESSION Knowledge of SUBJECT MATTER AND Knowledge of LEARNERS CURRICULUM GOALS A VISION OF PROFESSIONAL PRACTICE Knowledge of TEACHING IN A DEMOCRACY Fig. A framework for understanding teaching and learning After Darling-Hammond & Barattz Snowden (eds) : 2005, p. 6