Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende

  • Slides: 24
Download presentation
Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel

Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. NARVIK Onsdag 29. 09 – 2010. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter.

TRE SENTRALE KOMPONENTER. l Relasjonskompetanse l Klasseledelse l Faglige/fagdidaktiske ferdigheter En påstand: Trivsel og

TRE SENTRALE KOMPONENTER. l Relasjonskompetanse l Klasseledelse l Faglige/fagdidaktiske ferdigheter En påstand: Trivsel og helse henger sammen med skolefaglige prestasjoner.

WHAT ARE WE BUILDING? l.

WHAT ARE WE BUILDING? l.

LÆRINGSPYRAMIDE KONSEKVENSER . STRUKTUR ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

LÆRINGSPYRAMIDE KONSEKVENSER . STRUKTUR ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

ETIKK-TAKK l Relasjon som instrumentelt redskap. l Er noe ”godt i seg selv? ”

ETIKK-TAKK l Relasjon som instrumentelt redskap. l Er noe ”godt i seg selv? ” Ann S. Masten Distinguished Mc. Knight University Professor Ph. D. , 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development l Håp, forventninger og tillit skaper læring.

Hvem er dette…. ? .

Hvem er dette…. ? .

Hva er en skolekultur? l En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i

Hva er en skolekultur? l En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolens ethos eller klima. l Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. l Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på.

Ulike skolekulturer (Hargreaves) l Fragmentert individualisme ¡ Isolasjon og privatiserte lærere ¡ Beskyttelse mot

Ulike skolekulturer (Hargreaves) l Fragmentert individualisme ¡ Isolasjon og privatiserte lærere ¡ Beskyttelse mot innblanding utenfra ¡ Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt l Balkanisering ¡ Identitet knyttet til en gruppe ¡ Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet ¡ Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper l Påtvunget kollegialitet ¡ Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse ¡ Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker

Skolekulturer (forts. ) l Samarbeidskultur ¡ Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i

Skolekulturer (forts. ) l Samarbeidskultur ¡ Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet ¡ Nært samarbeid med løpende utvikling ¡ Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats l Bevegelig mosaik ¡ Fleksibelt og dynamisk samarbeid ¡ Tilhørighet i ulike grupper, utfordrende samarbeid

Skolekulturens innhold l Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å

Skolekulturens innhold l Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. l Å være felles om noe er både en implisitt og eksplisitt konsensus. En slik konsensus er vesentlig i alle organisasjonskulturer.

To typer handlingsteorier Offisielle handlingsteorier: • Det vi muntlig eller skriftlig hevder at vi

To typer handlingsteorier Offisielle handlingsteorier: • Det vi muntlig eller skriftlig hevder at vi skal gjøre. • De uttalte handlingsteoriene fungerer som offisielle "kart". • Men det bedriften sier den står for behøver ikke å vise seg i dens faktiske handling. Bruksteorier: • Dette er det vi i virkeligheten gjør; våre anvendte handlingsteorier eller bruksteorier. • De kan være andre enn de uttalte teoriene, fordi den enkelte konstruerer sine egne representasjoner av organisasjonens uttalte teorier. (Argyris og Schön, 1978)

Praksis i klassen Daniel Stern: Affektiv inntoning. Menneskers intimsone. Tangentmetoden. Tiltak og strategi.

Praksis i klassen Daniel Stern: Affektiv inntoning. Menneskers intimsone. Tangentmetoden. Tiltak og strategi.

Paulo Freire. l De undertryktes pedagogikk. l Definisjonsmakt l Engasjement HUMANISERING DEHUMANISERING

Paulo Freire. l De undertryktes pedagogikk. l Definisjonsmakt l Engasjement HUMANISERING DEHUMANISERING

FINN SKAARDERUD ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått.

FINN SKAARDERUD ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister. ” Finn Skaarderud.

Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen System Eleven i samspill

Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Individ Elevens individuelle forutsetninger, Stabile karaktertrekk Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Venner Uvenner Hjemmeforhold Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier

TRIANGULÆRE RELASJONER PPT, Barneverntjeneste Hjem Læringsmiljø Elever SKOLE

TRIANGULÆRE RELASJONER PPT, Barneverntjeneste Hjem Læringsmiljø Elever SKOLE

SLIDING DOORS. Gerald Patterson: «Coersive circles» «Tvingende Samhandlingsmønstre»

SLIDING DOORS. Gerald Patterson: «Coersive circles» «Tvingende Samhandlingsmønstre»

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) l Alle resultater er uttrykt

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) l Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring ¡ 0. 00 – 0, 19 ingen effekt ¡ 0. 20 – 0. 39 liten effekt ¡ 0, 40 – 0, 59 middels effekt ¡ > 0, 60 stor effekt

Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning Område Effektstørrelse Effektvurdering Nivådifferensiering

Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning Område Effektstørrelse Effektvurdering Nivådifferensiering 0, 12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0, 01 Ingen effekt Aldersblanding 0, 04 Ingen effekt Redusert klassestørrelse 0, 21 Liten effekt l

Læreren og elevenes læringsutbytte Område Effektstørrelse Effektvurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og

Læreren og elevenes læringsutbytte Område Effektstørrelse Effektvurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0, 73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0, 71 Stor effekt En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0, 72 Stor effekt Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering 0, 74 Stor effekt

Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) l Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en

Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) l Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0, 68. l Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring og utvikling og de viktigste faktorene er:

POENGET l.

POENGET l.

Referanser l Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating

Referanser l Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. l Nordahl, T. og Dobson, S. (red) (2009): Skolen og elevens forutsetninger. Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset: Opplandske bokforlag.

TUSEN TAKK!

TUSEN TAKK!