Aktivitetskurs Ressursvenn Tema for kurset Traumer og vold

Aktivitetskurs Ressursvenn

Tema for kurset • • Traumer og vold Vold mot barn og dyr Informasjon om krisesentrene Om N. K. S og Ressursvenn; bakgrunn, formål, din rolle som frivillig Rammer for aktivitet Sikkerhet og taushetsplikt Veien videre

Læringsmål • • Få forståelse formålet med aktiviteten, og hvordan den bidrar til forebyggende innsats mot vold i nære relasjoner for å forhindre at voldutsatte kvinner gjenopptar relasjonen med voldsutøver Å gi deg kunnskap om traumer og vold, herunder vold i nære relasjoner, normale reaksjoner på og konsekvenser av vold, barns opplevelse av og reaksjoner på vold Å gi deg informasjon og motivasjon, samt gjøre deg trygge til å starte opp og drive aktiviteten Ressursvenn Å gi deg innføring i rollen som frivillig og utfordringer du kan møte på som frivillig

Traumer Hva er traumer? Traume er en ekstraordinær hendelse eller situasjon av truende eller katastrofal art; 1. Kommer plutselig, er ukontrollerte og overveldende, 2. Vekker som regel en ekstrem følelse av hjelpeløshet og redsel 3. Er ofte en trussel mot liv og helse 4. Kan føre til at du blir alvorlig skadet 5. og/eller rammer andre slik at du blir vitne til alvorlig overgrep eller andres lidelse eller død.

Ulike typer av traumer Traume type 1: En uforutsett, enkeltstående hendelse som for eksempel trafikkulykke, fysisk vold, ran, voldtekt. Traume type 2: Gjentagende eller flere hendelser over tid. Den første hendelsen kommer uventet, men etter hvert kan man se at det oppstår en forventning om at noe negativt skal skje. Dette kan for eksempel være vold i nære relasjoner, trusler om vold eller seksuelle overgrep, vedvarende naturkatastrofer, teknologiske katastrofer, neglekt, krig, fengsling, tortur.

Vold «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. » (Isdal 2000)

Ulike typer av vold • • Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Økonomisk vold Latent vold Strukturell vold Digital vold

Vold i nære relasjoner • • • Alle typer vold mellom nærstående Sterke følelsesmessige bånd Kontroll og makt 75. 000 -150. 000 nordmenn utsettes årlig for vold i nære relasjoner Omtrent hver femte kvinne og mann i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra sin partner Kvinner oftere utsatt for mer alvorlige former for vold og seksuelle overgrep Erfaringer fra overgrep i barndommen eller vold fra andre = oftere utsatt for partnervold Høyere forekomst av partnervold blant yngre personer Risiko og sårbarhetsfaktorer

Vold og kjærlighet • • Psykisk vold Kjærlighet og håp om endring Isolasjon og tilvenning Hvorfor går hun ikke bare?

Eva og Johan

Voldssirkelen Kjærlighet og håp om endring Perioden før ny vold (spenningsfasen) Perioden etter vold (hvetebrødsdager) Strategier for å unngå ny vold Vold

Vanlige reaksjoner på traumer og vold Å oppleve traumer og vold resulterer i mange ulike reaksjoner hos oss. Vi kan erfare så vel fysiske reaksjoner, som mentale og følelsesmessige, både på kort og lang sikt. Fysiske: kronisk smerte, hodepine, nummenhet, ubehag, kramper, søvnproblemer Mentale: konsentrasjonsproblemer, flashbacks, hukommelsestap, negative tanker, Følelsesmessige: uvirkelighetsfølelser, misstro, sorg, fortvilelse, skyld og skam, angst, sinne, ensomhet

Sinnamann

Vold mot barn • • • 21% av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten 6% har vært utsatt for grov vold fra foreldrene sine Barn som utsettes for vold fra foreldre, har en markant økt risiko for å bli utsatt for vold fra jevnaldrende For jenter var det også en sterk sammenheng mellom å ha vært utsatt for andre voldshendelser og seksuelle overgrep før de fylte 18 år Vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse.

Barn som vitne til vold • • 8% har erfart vold mellom foreldrene sine Å være vitne til fysisk vold mellom foreldre, er psykisk vold mot barn. Det er like skadelig for barnet som om det ble utsatt for alvorlig fysisk vold selv. Volden rammer mor oftere enn far. Barn og unge som har vært vitne til alvorlig partnervold har 14 ganger høyere sjanse for at de blir utsatt for vold selv, både fra den voldsutøvende forelderen og den forelderen som har vært offer Voldsutsatt kvinne: «Sønnen min (3) merket ingenting. Vi kranglet jo alltid etter leggetid» .

Barns reaksjoner på vold «Før så brukte jeg mye tid på å få eldstemann til å gjøre lekser. Han slet veldig med å konsentrere seg. Noe som i utgangspunktet skulle ta et kvarter brukte vi to timer på. Nå forteller læreren hans at han er den raskeste i klassen til å løse oppgaver. Fra å ligge under alle de andre, så er han nå på nivå med sine jevnaldrende og i noen tilfeller også over snittet. » Merete (36)

Barns reaksjoner på vold • • Forhøyet stressberedskap og atferdsendringer: mer følsom for stress, angst, depresjon, aggresjon, risikofylt atferd, spiseforstyrrelser, frykt for nærhet og kjærlighet Regresjon, det som barnet nettopp har lært kan være glemt, tale og kognitive forsinkelser Søvnvansker; vanskelig å sovne, våkner opp flere ganger, mareritt Konsentrasjonsvansker, får ikke med seg ting som blir sagt, husker ikke ting Manisk aktivitet eller tilbaketrekking; hyperaktivitet, uro og rastløshet, isolasjon, vil ikke gjøre aktiviteter som har vært lystbetont, fungerer ikke med klassekamerater Frykt for gjentakelse, unngår situasjoner som kan påminne om traumet Tanker om skyld, eget ansvar for traumet Tristhet og sorg, sårbarhet for årlige reaksjoner og tilbakeblikk, kan oppleve akutt sorg ved påminnelser om traumet

Vold mot dyr • Fysisk, seksuell, emosjonell, vanskjøtsel/omsorgssvikt • Der hvor dyr mishandles er mennesker også i fare. Der hvor mennesker mishandles er dyr også i fare. • Barn kan gå i mellom og selv risikere å utsettes for vold for å beskytte familiens dyr • Barn som mishandler dyr kan selv være eller ha vært utsatt for vold eller overgrep eller vært vitne til vold, overgrep mot dyr • Mange bryter ikke ut av frykt for hva som skal skje med dyret/dyrene

Ditt lokale krisesenter Krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner som trenger råd, veiledning og beskyttelse. Tilbudet retter seg mot kvinner, menn og barn (krisesenterloven § 1). Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som består av: – et trygt og midlertidig botilbud – samtaletilbud (dagtilbud) – telefontilbud – tilbud om oppfølging i reetableringsfasen

Norske Kvinners Sanitetsforening I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet

Norske Kvinners Sanitetsforening Formålsparagraf: «N. K. S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner. »

Hva gjør vi? • Våre saker: Integrering og mangfold, Skjønnhetstyranniet, Vold mot kvinner, Forskning og utvikling, Barn og unge, Omsorgsberedskap, Virksomheter, Kvinnehelse, Utviklingsarbeid, Samfunn og arbeidsliv • Våre basisaktiviteter: Kløvertur, Lesevenn, Språkvenn, Dig In, Omsorgsberedskap, Sisterhood, Ressursvenn

Ressursvenn Familie/ venner Fastlege Politiet Legevakt Overgrepsmottak Krisesenter

Formål med aktiviteten Ressursvenn skal styrke den forebyggende innsatsen mot vold i nære relasjoner ved å jobbe målrettet for å forhindre at voldsutsatte kvinner gjenopptar relasjonen med voldsutøver.

Hva er Ressursvenn? • • En til en kobling Deltagere, frivillige, gruppeleder Likeverdig relasjon Intervjuet og koblet sammen basert på bl. a alder og interesser • Møtes 2 -4 ganger per måned, noen timer av gangen • Gratis og rusfritt

Rollen som frivillig • Som frivillig forplikter du deg til å være Ressursvenn i 9 -12 måneder • Du møter din venn 2 -4 ganger per måned basert på kvinnens behov • Du deltar på temakvelder, fellessamlinger og tar relevante kurs • Du følger retningslinjene for aktiviteten

Rollen som gruppeleder • • • Rekrutterer og har kartleggingssamtaler med frivillige ressursvenner Bistår i arrangering av kurs og temakvelder Arrangerer koblingsmøter i samarbeid med krisesenteret Følger opp frivillige Følger opp aktiviteten i samarbeid med krisesenter, lokalforening og prosjektleder

Hva kan du gjøre sammen med din venn? • • Gå på tur Besøke biblioteket Lage mat sammen Følge din venn til avtaler Være «turist» i egen by Gjøre en aktivitet sammen (yoga, dans med mere) Delta i aktiviteter og på arrangement i regi av N. K. S *Aktiviteten vil hovedsakelig være basert på kvinnens behov.

Dilemmaoppgaver

Hva kan man snakke/ikke snakke om?

Tenk igjennom… • • • Hvilken relasjon skal dere ha? Vil du at dere skal være venner på sosial media? Hva er en for «nær» relasjon? Hvem skal betale for aktiviteter som koster penger? Hvor går grensene dine? Andre ting?

Sikkerhet og taushetsplikt • Retningslinjer for aktivitet – VIKTIG! • Begrenset politiattest og signert etikk- og taushetserklæring, samt oppdragskontrakt • Vit hvem du skal kontakte når, og om hva • Taushetsplikten gjelder også etter at frivilligoppdraget er avsluttet • Du har plikt til å melde fra dersom det er grunn til å mistenke alvorlige overgrep eller forbrytelser

Veien videre OPPSTART • Etablere Ressursvenn lokalt (med en gruppeleder) • Gruppeleder holder kartleggingssamtale med frivillige • Politiattest og etikk- og taushetserklæring • Krisesenteret kartlegger potensielle deltakere • Koblingsmøte INFORMASJON • Norske Kvinners Sanitetsforening, medlemsnett • Kontaktperson lokalforening, krisesenter eller prosjektleder

Dinutvei. no https: //dinutvei. no/

Oppsummering • Du er et medmenneske, en venn og en ressurs. Ressursvenn! • Du vet hvor grensen din som frivillig går • Du er ansvarlig i møtet med din venn og du følger retningslinjene til aktiviteten • Du håndterer sensitiv informasjon og opprettholder taushetsplikten

Takk for engasjementet! Trine Munkvold Lindset Nasjonal prosjektleder for Ressusvenn E-post: trine. lindset@sanitetskvinnene. no Telefon: 451 45 075