Akademisk entreprenrskap i Norge Presentasjon p Senter for

Akademisk entreprenørskap i Norge Presentasjon på Senter for entreprenørskap, Ui. O, 23. januar 2006 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus. gulbrandsen@nifustep. no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning www. nifustep. no

Oversikt over presentasjonen n Begrepsavklaring: Hva er ”akademisk entreprenørskap”? Hva er det ikke? Hvor trekker vi grensen? n Patentering/lisensiering og bedriftsetablering (eller spin-offs, entreprenørskap osv. ) § Historikk § Erfaringer i andre land § Dagens status n Konklusjoner NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Akademisk entreprenørskap n Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver § Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering § Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv § Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter n Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet § Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering § Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand) § Også lange tradisjoner for dette NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hvorfor lage denne distinksjonen? n Samarbeid med eksisterende bedrifter og det at forskere på egen hånd etablerer ny kommersiell virksomhet er to helt forskjellige prosesser n Krever ulike analytiske perspektiver n Krever ulik praktisk støttestruktur (? ) n Har til en viss grad basis i ulike fag og fagkulturer § Bedriftssamarbeid særlig vanlig i teknologifagene og i naturvitenskapene som er nærmest teknologi (inkludert klinisk medisin) § Forskningsdrevet nyskaping går dypere inn i alle naturfag samt i det aller meste av medisinsk forskning (inkludert basalmedisin og biologi) NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hvorfor lage denne distinksjonen forts. n Har etterspørselsdrevet og tilbudsdrevet kommersialisering forskjellige implikasjoner? n Noen hevder at tilbudsdrevet kommersialisering er problematisk § Patentering begrenser forskningens nytte og bruk i forhold til andre forskere § Patentering og bedriftsetablering gir eierskap som kan medføre habilitets- og interessekonflikter § Samfunnsproblem at det gis eksklusive lisenser? n Andre hevder at etterspørselsdrevet kommersialisering kanskje er mer problematisk § Samarbeid med bedrifter kan lede til partisk forskning, hemmeligholdelse m. m. § Legemiddelindustri nevnes negativt i en del tilfeller NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Begrepskonklusjon n Skillet mellom de to typene kommersialisering (eller entreprenørskap i vid forstand) er til dels greit og til dels går de over i hverandre n Begge kan ha uønskede effekter på forskningen og/eller dens samfunnsnytte § Sannsynligvis er negative eksempler relativt sjeldne § Juks, hemmeligholdelse osv. skjer også i vanlig forskning n Skal snakke om tilbudsdrevet kommersialisering – i form av patentering og bedriftsetablering – i resten av presentasjonen NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Tidlige eksempler: patentering n Cottrell-patentet ved UC Berkeley regnes i noe av litteraturen som verdens første (fra 1907) n Norske patenter er like gamle! Kristian Birkelands første patent er fra 1901 n Babcock og fettinnhold i melk (1895) (tok ikke patent og angret på det) n Steenbock og patent på vitamin D (1925), la grunnlaget for Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF) – verdens første universitets-patentkontor NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Tidlige eksempler: bedriftsetablering n Cambridge Scientific Instrument Company er nok en av verdens eldste spinoff-bedrifter, ble startet i Cambridge (UK) i 1881 av Horace Darwin, Charles Darwins yngste sønn n Kristian Birkeland startet bedrifter også: ”Birkelands Skydevaaben” og ”Birkelands Strømbrydere” n Andre norske eksempler: professor i vassbygging Heggstad (til 1921) og kjemiprofessor Ugelstad (monodisperse partikler 19701984 -…) NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Lovendringer – Norge 1. 1. 2003 n Fjerning av ”lærerunntaket” i Arbeidstakeroppfinnelsesloven § Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne § Forskerne kan alltid publisere n Endringer i Universitets- og høgskoleloven § Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig n Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse § Er dette håpet realistisk? § Mange endringer i kjølvannet av loven NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Lovendringer – andre land n Mange europeiske land har fjernet sine ”lærerunntak” og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning § Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland § Det finnes land som går i motsatt retning: Italia § Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter § De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene n For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA – ”The Bayh-Dole Act” fra 1980 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Lovendringer – USA: The Bayh-Dole Act (1980) n Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet § Ganske mange føderale patenter § Nesten ingen lisenser og lignende § Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren) n Motsatt retning av de norske lovendringene – de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3 n Economist (desember 2002): ”Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century” som over natten gjorde universitetene til ”hotbeds of innovation” NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Utviklingen i universitetspatenter i USA NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Lovendringer – USA: effekter/erfaringer n Utviklingen ser svært imponerende ut n Men noen forskere er meget skeptiske § Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter § Patenter er ikke så viktige i kommersialisering § Nye fagområder er vokst fram (biotek m. m. ) § Andre elementer spiller en stor rolle, f. eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv. § Loven har medført endringer i denne støttestrukturen § Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Forutsetninger i Norge n Lang historikk når det gjelder kommersialisering § Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!) § En stor næringsrettet instituttsektor n En viss ”misnøye” med lovendringene n Relativt lav offentlig satsing på forskning § Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi n Mangelfull støttestruktur for kommersialisering? § Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge? § Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004 § Blandede erfaringer med forskningsparkene § Lite forskningsintensivt næringsliv NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Inndelt på to tidsperioder Kateg ori 19 20 20 19 9 0 0 9 8 1 3 8 2 2 2 0 0 0 0 3 3 Andre 351 308 8 Avkref tet 68 659 0 969 8 57 17 125 Ubekr eftet 104 129 UIH 46 233 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning 409 118 818

Omfanget av kommersialisering – noen kommentarer n Dette er et konservativt anslag n NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens Ui. O har 111 patenter og 58 oppfinnere § NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, Ui. O noe under § Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst n Stemmer godt med andre kilder og antakelser n Mellom 5 og 12 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Patentsøknader og fagområder NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Spørreskjemaundersøkelse til patentoppfinnere n Patentering er svært skjevfordelt n Mobiliteten er stor og halvparten av patentoppfinnerne har bistilling n Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller) n Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten n Samarbeid om patentsøking er meget vanlig § Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor § Søker kommer oftest fra næringslivet NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Motiver for patentering NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Incentiver og motivasjon for patentering NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Resultater av patenteringen n En tredel av patentene er videreutviklet § Vanligst i instituttsektoren § Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering § Bedriftsetablering vanligst blant universitetsforskerne og når forskeren ”er med på laget” n Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet § 25 prosent i store bedrifter § 13 prosent i eksisterende småbedrifter § 21 prosent i nystartede foretak n Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Bedriftsetablering NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Bedriftsetablering fordelt på fagområder NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hovedkonklusjoner n Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter § Det finnes et grunnlag å bygge på § En del har erfaringer som kan utnyttes § En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig? n Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske ”entreprenører” § De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen § De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter n Kommersialisering er knyttet til faglige gleder og utfordringer § Generell satsing på forskning kan ha en viktig (signal? )effekt § USAs suksess skyldes i stor grad dette NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hovedkonklusjoner 2 n Akademisk entreprenørskap er fortsatt en bitteliten aktivitet ved universitetene § Mange forskere er ikke interesserte i det § En svært liten andel av universitetenes budsjetter n Norge ligger”bra an” sammenlignet med andre land n Store forskjeller mellom fag og institusjoner § Trenger vi TTOer ved alle universitetene? § Egne TTOer, gründerskoler osv. for f. eks. IKT, helsefag osv. ? n Svært positivt at forskerne er med i kommersialiseringsprosessen § Hvordan lokke forskere til å forlate sitt ”trygge hi”? § Er ”entreprenørskapsutdanningen” god nok? § Hvordan dra med seg studentene? NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Noen litteraturreferanser n Mowery, D. C. , R. R. Nelson, B. N. Sampat & A. A. Ziedonis, 2004, Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh-Dole Act. Stanford, CA: Stanford University Press n Mowery, D. C. & B. N. Sampat, 2005, “Universities in National Innovation Systems”, in: Fagerberg, J. , D. C. Mowery & R. R. Nelson (eds), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford: Oxford University Press, pp. 209 -239 n Clark, B. R. , 1998, Creating Entrepreneurial Universities. Organizational Pathways of Transformation. New York, NY: Pergamon n Calvert, J. , & Patel, P. , 2003, “University–industry research collaborations in the UK: bibliometric trends”, Science and Public Policy, 30(2), 85– 96. n Gulbrandsen, M. & J. -C. Smeby, 2005, “Industry funding and university professors’ research performance”, Research Policy, 34, 932 -950 n Gulbrandsen, M. , 2003, ‘Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det’. Kommersialisering av norsk universitetsforskning – en intervjustudie. Oslo: NIFU STEP, Rapport 6/2003. n Rosenberg, N. & R. R. Nelson, 1994, “American universities and technical advance in industry”, Research Policy, 23, 323 -348 n Etzkowitz, H. , 1996, “Conflicts of interest and commitment in academic science in the United States”, Minerva, 34: 259 -277 n Etzkowitz, H. , 1998, “The norms of entrepreneurial science: cognitive effects of the new university-industry linkages”, Research Policy, 27, 823 -833 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning