ADHD i samfunnet Kurs foreldre Spesialpedagog ved BUP

ADHD i samfunnet Kurs foreldre Spesialpedagog ved BUP Ålesund Reidunn Tvergrov Øye

Kva ønsker de å vite? Skriv dette inn på padlet i ei pause: Reidunn Tvergrove Øye draumarflyg https: //padlet. com/draumarflyg/1 ywa 72 n 3 r 3 nxy 9 ib

Er barnet mitt ei diagnose? Eller er diagnosa blitt til barnet mitt? Er det kanskje begge deler eller ingen av delene? Er det litt av kvart? Korleis skal vi forholde oss til denne ADHDn?

ADHD, noen sier bokstavbarn • • Bokstavbarna er en samlebetegnelse på barn med bokstavforkortede diagnoser som AD/HD, (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) ADD (Attention Deficit Disorder) MBD (Minimal Brain Dysfunction) DAMP (Dysfunction in Attention Motor Control and Perception) AS (Asperger syndrom) OCD (Obsessive Compulsive Disorder, eller tvangslidelser) TS (Tourette syndrom) (Gilberg, 1998, Kvilhaug 1998, Bruce 2003).

Kjende, smarte, dyktige, hardarbeidande, talentfulle, flotte, fine, førebiletlege og viktige menneske med ADHD • Solange Knowles Michael Phelps Bubba Watson Danny Glover

Ingrid 30 år, diagnostisert med AD/HD da hun var 22 år, forteller • Og jeg husker følelsen i magen, at dette blir helt feil. Dette skal jeg ikke gjøre. Men du klarer ikke å stoppe det! Og det husker jeg både fra barnehage og skole og fortsatt i dag, at jeg kan bli sint på meg selv for at jeg gjør som jeg gjør. • Når jeg virker sint, så er det jo ikke det at jeg alltid er så sint på andre, men jeg er sint på meg selv, og frustrert, fordi jeg ikke klarer å styre meg. Fordi jeg merker og tenker og skjønner at dette er feil, så hvorfor skjer det da? Hvorfor stopper jeg ikke? Men det er bare sånn at du blir så gira at du klarer det ikke! • Og når man da bare møter kjeft, så blir jo det en bekreftelse på at du ikke er bra nok. Og når du selv går med en følelse av at du ikke er bra nok, eller at du ikke klarer og ikke mestrer og ikke får til, så går det ut over selvbildet og hele følelsen din av å være verdt noe. Jeg tror at barn med atferdsvansker eller hva man skal kalle det, de er sine verste kritikere. Jeg tror at uansett hva de møter av kritikk fra andre, kan det ikke bli verre enn de gir seg selv. • https: //utdanningsforskning. no/artikler/bokstavbarna/

I dag jobber Ingrid med barn. Små barn. Ingrid minnes seg selv når hun i dag opplever andre barns konflikter seg imellom. Hvordan det føltes å være henne, frykten for å tape ansikt, vanskene med å innrømme egne feil og mangler. Det var så mange av dem. Og innsikten er så viktig når en så møter disse barna i barnehagen, i hverdagen, i deres egen hverdag. • Og hun gjenkjenner seg selv i mange av de barna hun møter. Og med gjenkjennelse, forståelse, innsikt oppnår hun deres tillit. Fra en gjensidig respekt og tillit er veien ikke lang til naturlig og intuitivt å se barnas behov, slik at en kan iverksette de tiltakene som hjelper. Ingrid forteller: • Jeg tror at det generelt er sånn at hvis en føler seg annerledes på den ene eller andre måten, blir en ekstremt opptatt av hva andre tenker, synes og føler hele tiden! Og du er som barn også veldig oppmerksom på hvordan de voksne reagerer på deg. Du merker det veldig fort hvis de voksne ikke er 100 % fornøyd. Så tar du det på din egen kappe. At det er din skyld. En tar på en måte til seg alt som skjer i rommet, og tar ansvar for det, og legger det på seg. • Det kan for eksempel være en voksen som har en dårlig dag og som ikke har noe som helst med meg å gjøre i det hele tatt. Men hvor jeg føler at det sikkert er min skyld. At hvis jeg hadde vært stille og rolig, så hadde det ikke vært noen grunn for den voksne til å være i dårlig humør. For du tolker jo hele tiden signalene. De kan jo også mistolkes selvfølgelig, det vet jeg jo i dag, men den gang tok jeg mye på meg. Jeg tror jeg gjorde veldig mye for at de voksne skulle like meg og akseptere meg.

Barnas selvbilde • Barn vil alltid utvikle sitt selvbilde i samspill med andre, barn og voksne. Erfaringer som gjøres i dette samspillet, vil danne grunnlaget for barnets oppfatning av egen verdi og betydning. Barn med avvikende atferd og reaksjonsmåter blir derfor så ekstra sårbare i dannelsen av dette selvbilde. De vil trenge vår voksne klokskap, veiledning og positive bekreftelser mer enn andre, for små barn klarer ikke å sette ord på hvordan de har det, hva de trenger og har behov for. De er avhengig av at vi forstår mer enn dem, og at vi gjennom denne forståelsen kan bidra til at de forstår seg selv bedre

Barna trenger voksnes forståelse og anerkjennelse • Barn trenger imidlertid vår ubetingete kjærlighet. De trenger vår ubetingete anerkjennelse for hva de er og at vi ser hele barnet, ikke bare hva de gjør. De trenger at vi voksne forstår mer enn dem. De trenger vår hjelp til å forstå seg selv bedre. Det er av stor betydning for deres opplevelse av seg selv og tro på egen verdi og kvaliteter, at de også får hjelp til å få innsikt i egne vansker. • For når barn ikke forstår, vil de lage sine egne forklaringer. Og de vil ofte være sterkt preget av skam, selvanklager og skyldfølelse. De gode samtalene, dialogen, er så viktig for nettopp disse barna som forstår så lite av seg selv og hvorfor ting stadig roter seg til. De må bli møtt på sine intensjoner mer enn sine handlinger, og de må oppleve vår tilgjengelighet og oppriktige ønske om å forstå. Ofte starter de nemlig en handling med de beste hensikter, men så skjer det ting underveis som gjør at det hele ender i mislykkethet. • Jeg minnes en gutt i småskolealder som opplevde dette ofte. Han sukket en dag til sin lærer som han pratet med jevnlig: «Det har alltid gått gærent for meg, vet du. Det har gått gærent for meg helt fra starten!» Viktig er det derfor å finne ut; Hva gikk gærent? Når gikk det gærent? Og hvorfor? Og hva skal til for å unngå at ting blir feil? Denne innsikten, denne forståelsen kan utvikles i samarbeid med hovedpersonen, nemlig barnet selv, og barnets omsorgspersoner.

Skill mellom person og handlinger! ADHD kurs

Barna kan provosere og vekke utilstrekkelighets- og avmaktsopplevelser hos oss. • Det tidligste jeg husker er generelt følelsen av å være annerledes. Som voksen kanskje kalle det å være stemplet, men som barn forstår en ikke så mye. Jeg følte bare at jeg var annerledes. Og i dette ligger det at jeg var mer urolig, mer hissig enn andre og veldig oppmerksomhetssyk, tror jeg! Jeg husker ikke så mye fra barnehagen, men noe av det jeg husker godt er at jeg ikke fikk være med på skuespill som de andre fikk være med på. • Og hver gang var jeg en av de som hoppet høyest i været foran den voksne og ville så gjerne! Jeg husker spesielt en gang at de skulle ta ut noen til julespill, og den voksne kom inn og lurte på om noen ville være med på det. Og de fleste ville jo. Jeg var én av dem stod langt framme. Og jeg ropte; «jeg har lyst, jeg har lyst!!» Og fikk ikke være med. • Det er kanskje naturlig nok, man kan jo ikke ta med alle hver gang, men. . . jeg husker ikke om jeg noen gang var med i det hele tatt. Jeg har en følelse av at jeg ikke var det. Og jeg kjente på det at jeg var lei meg for at jeg aldri ble valgt ut (Kinge, 2009).

Korleis meistre eit barn med ADHD? • Vi tek pause i nokon min når denne filmen går. • Denne lenka legg eg inn i Chat. Der kan de kopiere denne og så ser vi denne filmen. Husk å mute! • https: //www. youtube. com/watch? v=EQ 71 vg. Rz. CA 4

Frykt for å mislykkes • Kan selvbildet og frykten for å «tape ansikt» også være grunnen til at så mange har vansker med å tape i spill? At det å tape i spill blir nesten som «å tape ansikt» , og et slikt nederlag er nesten ikke til å bære? Det er for lite overskudd. Det er for lite trygghet og sikkerhet på egen verdi og mestring til at et slikt «nederlag» kan tåles? I tilfelle vil det være både logisk, naturlig og forståelig med barns reaksjoner av påståelighet, desperasjon og fortvilelse knyttet til dette. En rektor med lang erfaring fra arbeid med barn og unge som strever i samspill, mange av dem pga AD/HD, sier det sånn: • Dette er ofte barn med så store frustrasjoner at de ser kun sin egen nød» , slik at når de mislykkes i en liten situasjon så går verden i stykker! De har så lite å gå på at selv Ludo blir for sterkt! I møte med disse barna er det nødvendig å begynne med «jeg liker deg» , samtidig som det er nødvendig med kjærlig grensesetting (Samtale med Nils Morten Hagen, jan. 2005. Her: Kinge, 2006, s. 83).

Hjelp og tilrettelegging • Jeg har tro på at dersom vi lar oss styre av troen på at barns reaksjonsog atferdsmønster er logisk for barnet selv, vil vi som profesjonelle og foreldre kunne se med mildere øyne både på barnet og oss selv. Barnets reaksjonsog atferdsmønsteret kan ha sin opprinnelse i forhold som vi kanskje ikke kjenner, men det danner like fullt bakgrunn for barnets handlinger. Dette kan gjøre at vi intuitivt kan vite bedre hvordan vi skal forholde oss. En far sier følgende etter en smertefull prøving og feiling med sitt AD/HD-barn: • Vi foreldre begynte å føle oss mer inn i hvordan vi skulle behandle ham. Vi skjønte at vi måtte føle oss mye mer inn i hans situasjon, og alltid gi ham tillit, godhet og varme som en forutsetning for å veilede ham inn mot de riktige tingene. Og dette må være hovedtonen i oppdragelsen. Du kan ikke gjøre sånn som med andre unger; bare gi dem alminnelige streite beskjeder. Du må hele tiden vise og demonstrere at du er på hans side. Innlevelse er det eneste som hjelper ( Kinge, 2009). • Vanlige oppdragelsesmetoder som grensesetting, korrigering, forklaringer av årsak og virkning, straff og belønning osv. , har ofte begrenset virkning på disse barna. Dette kan bare komme til å øke konfliktspiralen, barnets uro og den utilstrekkelighetsog avmaktsopplevelsen som barna allerede opplever. De trenger imidlertid kjærlige grenser og rettledning som andre barn. Ro ned er et nøkkelbegrep. Situasjoner trenger å roes ned for at barnet skal kunne være tilgjengelig for rettledning. • Det kan være meningsfylt å legge inn kontakt og veiledning i «fredstid» når barn og voksen ikke er preget av pågående konflikter. Både stemme, kroppsspråk og den voksnes holdninger er av betydning for om rettledning skal fungere. Videre trenger disse barna stor grad av forutsigbarhet. De trenger å vite hva som skal skje, og når. Uforutsette hendelser virker forstyrrende og forvirrende. De trenger oversikt, både over dagens gjøremål, men også helt konkret over hvor barn og voksne befinner seg i rommet.

Og hvis jeg får en innskytelse eller assosiasjon, og det skjer jo hele tiden, da knyter det seg i magen til jeg har fått det ut. Og når du da samtidig møter en skepsis ved at de rundt deg blir irritert, for eksempel for at du prater så mye, så blir det en ekstra belastning på en måte. Man merker jo selv at man snakker for mye, og vil gjerne slutte selv, men så klarer man ikke!

Film ADHD forklart av psykolog! • https: //www. psykologforeningen. no/publiku m/informasjonsvideoer/videoer-ompsykiske-lidelser/hva-er-adhd

Ingen nordmenn? Herman Flesvig - ADHD har vore ein fordel Komikeren sier diagnosa har hjelpt han i karrieren.

Ein til… En av Norges største bloggere Magnus Jackson Krogh. Kjent med bokserien «Livet med ADHD» «Turbo Tore» i 2016. » . I over 10 år har Magnus blogget om psykisk helse, har tusenvis av følgere og har millioner av visninger på videoer om hvordan vi kan få det bedre med oss selv. De fleste i sosiale medier har sett eller hørt om ADHDinspirasjon eller sett en video av og med Magnus. http: //www. adhd-inspirasjon. no/

Når hjernen min har morgenmøte! - Magnus Jackson Krogh • Gå inn på chat og kopier denne lenka eller søk opp teksten; når hjernen min har morgenmøte! https: //www. facebook. com/watch/? v=2458144357820418

Enda ein som opnar seg om ADHDdiagnose! Håvard Lilleheie: Fikk diagnosen i voksen alder. «- Jeg er veldig surrete, og det som nok er med hjernen min, er at det er siste impuls som vinner. Hjernen min klarer ikke å sortere. Hvis du sier at jeg skal ta med noe ut, da har jeg alle intensjoner om å gjøre det, men så begynner du å snakke om noe jeg synes er kjempegøy - da vinner den over alt. »

Som å ha 13 tv kanaler på full styrke i hodet samtidig. • • Hvordan oppleves det å ha ADHD? Som å aldri ha oversikten. Som å stadig skifte mellom ulike kanaler. Som å være superoppladet hele tiden ADHD kurs

1: Alt distraherer meg. ALT • Å ha ADHD betyr å bli distrahert av hver lille ting. E-postvarsler, lyden av en bil som kjører nedover gaten, og kløende tags på klær er ikke bare irriterende, de krever vår komplette og umiddelbare oppmerksomhet. Vi kan fokusere på noe, bare at det ikke alltid er det «du» ønsker. Det er litt som å ha 100 forskjellige faner åpen i nettleseren din, og alle lager lyd. Hvilken skal du trykke på først?

2: Impulsiviteten vår kan påvirke større deler av våre liv • Hvis du forteller en person med ADHD til å følge sitt hjerte, vil de gjøre akkurat det. Det er på denne måten vi forsøker oss som skuespillere, musikere, åpner en restaurant, drar på turer, begynner på en skolegang uten å fullføre. Selv om mange av våre ideer og planer aldri blir gjennomført, tillater vi oss å iallefall forsøke.

3: Kaoset rundt oss kan ødelegge alle planer vi har • Mennesker med ADHD kan en dag ha organisert hele dagen, planlagt alt til punkt og prikke, før alt forfaller og vi mister kontrollen. Vi glemmer ofte hvordan vi skulle gjennomføre oppgaver, og dette kan fort gå ut over humør og sinne.

4: Uro er fredelig • Vi vet det er slitsomt å være rundt noen som «fikler» med noe, konstant. Vi er veldig klar over dette selv, tro meg. Men det er liksom det «vi» gjør. Vi «fikler» med noe. Vi liker det, så respekter det. Vi er barnslige, fordi det er trygt. Vi liker de tingene vi kjenner, uansett hvor gamle vi blir. •

• 5: Vi vet hvor «gal» vi høres ut når • 10: Av og til trenger vi hjelp med • 6: Ingenting føles så godt som • 11: Vi har en liten angstfølelse. vi prater om ADHD «hyperfokus» • 7: Det gjelder ikke barn • 8: Mitt mellomnavn er «Glemsomhet» • 9: Vi bruker sinnsykt mye tid på å lete etter telefoner, penger, kort og nøkler detaljene Hele tiden • 12: Dette er ikke en «fiktiv» diagnose • 13: Vi drives av lidenskap

Dagens skole • Det har skjedd en endring i grunnskolen i de senere år som har ført til en vektlegging vedrørende det akademiske. Elevene skal tilegne seg akademiskteoretiske kunnskaper i høyere grad enn før, og kravene til den enkelte elev er blitt større i form av at det forventes at de har selvkontroll og kan forvalte seg selv. • Tidligere ble grunnskolen kjennetegnet ved at den hadde et stort rom for kreative fag og lek. På 1950 og 60 -tallet kunne barn uavhengig av hvordan de gjorde det på skolen være relativt sikre på skaffe seg en god fast jobb. • For barn i 39 det moderne samfunn er skolen blitt en avgjørende karrierevei, hvor barna opplever å konkurrere mot hverandre om gode karakterer og en utdannelse som kan lede til en god jobb ADHD i dagens samfunn En teoretisk oppgave om økningen av ADHD- diagnosen i skolen.

• For å være i stand til å håndtere disse ferdighetene, er det en forutsetning å mestre det å • • motta instruksjoner, sitte stille og kunne konsentrere seg over lengre tid. De motsatte ferdighetene impulsiv atferd, manglende evne til å motta instruksjon og mangel på oppmerksomhet og konsentrasjon, er nettopp noen av de symptomene som følger med ADHD- diagnosen. Disse symptomene gjør det vanskelig for elever med ADHD å mestre akademiske oppgaver (Nielsen & Jørgensen, 2010). Et annet vesentlig element som er vektlagt i dagens moderne utdanningspolitikk, er at elevene skal lære å organisere sin egen læreprosess gjennom å lære seg å være fleksible og selvregulerende. Dette kan føre til et problematisk miljø for barn som har vanskeligheter med å organisere seg og manglende evne til selvregulering, noe som er typiske kjennetegn for ADHDdiagnosen (Timimi, 2009; Nielsen & Jørgensen, 2010). Barn med ADHD som ofte strever med flere ting som de ikke får til kan synes det er problematisk å gå på skolen, og vil ofte også slite med selvtilliten i forhold til kunnskaper og ferdigheter. Å skulle organisere sin egen læreprosess, kan for elever som får vanskeligheter med å klare dette på egenhånd føre til at de får en følelse av og ikke leve opp til forventningene. • https: //ntnuopen. ntnu. no/ntnu- xmlui/bitstream/handle/11250/269435/450429_FULLTEXT 01. pdf? sequence=1&is. Allowed=y

Jenter med ADHD. Ofte dagdrømmere, ikke bråkmakere • IDA: https: //adhdnorge. no/aktue lt/hva-skjer-i-hjernen/

1: 26 / 2: 14 What's it like to have ADHD? • https: //www. youtube. com/watch? v=Hl 7 Ro 1 PUJm. E

ADHD illustrert ved metaforer • • • • A. Bedriften B. Direktøren C. Lyskastermodellen D. Hunden E. Stroboskop F. ”Tatt på fersken” G. Skylapper H. Sykling I. TV- apparater J. Fotballspilling K. 17 -mai-tog L. På skinner M. Hjulspor • • • (psykolog Kjell Totland) N. Rytteren O. Drosjesjåføren P. Dirigenten Q. Jernbanestasjonen R. Labyrinten S. Bil med bremser T. Kommunen U. Flyplassen V. Filtre W. Allergi X. Legge puslespill Y. Ulike tegneseriefigurer og TVfigurer

Gode strategier for lekser • Film; kopier lenka som eg legg inn i chat. Klipp ut teksten og sett den inn i eks google eller nettleser • https: //www. facebook. com/adhdnorge/videos/2307754722885375

Kjekt å undersøke: • PODCAST; Nord. Podden med Magnus Jackson Krogh! https: //www. youtube. com/watch? v=v 6 o. XM 6 h 45 F 8 • WEBINAR: når det smeller i familien: https: //adhdnorge. no/aktuelt/nar-det-smeller-i-familien/ • ADHD NORGE, PODCAST: https: //soundcloud. com/adhd-norge