24 4 Bakgrunnen for 1814 men frst en

24. 4: Bakgrunnen for 1814

. . . men først en kort repetisjon av forelesningene om perioden 1500 -1814 • To hovedlinjer har vært • 1. styret av Norge • 2. økonomisk og sosial endring

Styret av Norge • 1537 – Norge mistet politisk selvstendighet • 1660/61 – Eneveldet innføres, også det danske riksrådet avviklet • 1814 – Norge tar tilbake politisk selvstendighet, selv om vi tvinges i union med Sverige der kongen bl. a. styrer utenrikspolitikken.

Statens politikk • Økonomisk: • - privilegier til borgerskapet (særlig 1662 kjøpstadsprivileg og 1688 – sagbruksprivileg) • - stor satsing på hær og flåte • - skattene øker • - statsinntekter overføres til København, • - næringspolitikk: utnytte norske ressurser til statens beste • Religiøst/kulturelt: • - Fra ortodoksi til pietisme, • Forvaltning: • - Fra len til amt • - Mye basert på samvirke med lokalsamfunn

Samfunnsgruppene • den gamle norske eliten, adelen, forsvinner. En ny elite av borgerskap og embetsmenn vokser fram • bøndene får kjennskap til lov og rett gjennom deltaking i rettsvesenet, gjennom klager til myndighetene og supplikker har de en viss innflytelse på myndighetene.

Økonomisk og sosial endring • Folkevekst: • 1500 ca. 150 000, (skatteliste, gårder x husholdsstørrelse) • 1660 ca 440 000 (manntall + 50% kvinner) • 1801 883 000 (folketelling) • 90% bor på landsbygda – derfor må vi søke forklaringen på det økonomiske grunnlaget for veksten her: • jordbruk – gjenrydding – all jord gjenryddet ca. 1660 • husmannsvesenet vokser fram. • vekst i eksportrettede næringer , (fiske, skogbruk, bergverk, sjøfart • en kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå basert på kjønnsarbeidsdeling

24. 4: Bakgrunnen for 1814

To hovedoppfatninger av 1814 • ”Friheten i gave”: Stormaktspolitikken brøt inn over Norge: Sverre Steen og Jens Arup Seip • Forberedt av indre vekst og utløst av utenrikspolitiske hendelser: Ernst Sars, Halvdan Koht, Knut Mykland og Kåre Lunden

Årsaker til 1814 • • • Ytre årsaker: - stormaktspolitikken - Sveriges politikk Indre forutsetninger: - Økonomisk vekst og en ny elite i Norge - Ideene fra amerikanske og franske revolusjon om folkesuverenitet var kjent. I trykkefrihetsperioden fra 1784 -1799 ivrig diskutert. • - Misnøye blant norske storborgere med styret fra Danmark. • - Erfaringene fra de vanskelige nødsårene særlig etter 1807. • Men de indre utløsende årsaker må finnes i de politiske utspillene i 1814 rundt Christian Fredrik.

Den storpolitiske bakgrunnen • 1776 -83 Amerikanske uavhengighetskrigen • 1789 Franske revolusjon • 1792 – Det revolusjonære Frankrike i krig mot Østerrike, Storbritannia og Preussen • Russland (fram til 1799), Danmark-Norge og Sverige nøytrale

Napoleon (1799 -) 1804 -1814 keiser

Napoleonskrigene • • 1805 Storbritannia slår den franske flåten ved Trafalgar Napoleon seirer på kontinentet over Preussen og Østerrike 1807 - Frankrike og Russland alliert 1806: Fastlandsblokaden: Napoleon sperrer Storbritannia ute fra kontinentet Napoleons russiske felttog 1812 – ender med at 10 000 av 430 000 vender hjem De allierte mot Napoleon – slaget ved Leipzig oktober 1813 Napoleon tvunget til å kapitulere i Paris men vender tilbake… Endelig slått ved Waterloo 18. juni 1815

Danmark • Nøytralitetspolitikken gir florisante tider • Fra 1797 tar Fredrik over utenrikspolitikken • 1801 Slaget på Københavns red – britisk flåte angriper den danske • 1807 Flåteranet – Storbritannia tar 50 av orlogsskipene • Fredrik erklærer krig mot Storbritannia og velger Napoleon som alliert.

Sverige alliert med Storbritannia • 1808: Krig mellom Russland og Sverige, Danmark erklærer krig mot Sverige • Norske hæren inn på Sveriges vestfront – stillingskrig 1808 -1809 • Fred Russland Sverige i 1809 – Sverige taper Finland

Sveriges norgesplaner • 1772 Gustav 3 (17721792) • ønsker Norge under Sverige • Sender svenske spioner til Norge

Sveriges utenrikspolitikk. . • Gustav 4. Adolf (1792 -1809), nøytrale sammen med Danmark og Russland • Men velger Storbritannias side i krigen fra 1805 mot Frankrike. Av to grunner • - beskyttelsen av svenske eksportinteresser • - uvilje mot revolusjonen og republikken • Mister Finland i 1809 til Russland

Sverige: statskuppet i 1809 • Gustav 4. Adolf avsettes - svenske offiserer står bak • Den revolusjonære riksdagen innsetter Karl 13, men må finne en tronarving: • Fredrik 6 av Danmark? Avslår • Kristian August av Augustenborg? Takker ja, valgt i 1809, men dør i 1810 • Jean Baptiste Bernadotte – fransk marskalk – sier ja, og blir Karl Johan • Støtter ikke Napoleons russiske felttog i 1812, men får løfte av tsaren om Norge

Karl Johan skaffer seg Norge • Er på seierherrenes parti mot Napoleon i 1813 og Storbritannia og Preussen støtter Sveriges krav om Norge, • Danmark har holdt med Napoleon for lenge og er på tapernes side • Etter slaget i Leipzig der Napoleon taper, vender Karl Johan hæren mot Danmark og truer Fredrik 6 til å avstå Norge • Deretter drar Karl Johan videre til Frankrike, og vender ikke tilbake med hæren før i mai 1814

Kieltraktaten– 14. januar 1814 • Norge avstås til kongen av Sverige • Mot svensk Pommern og 1 million riksdaler.

Norge • Kieltraktaten ikke umiddelbart gjort kjent i Norge • Våren 1814 er det tid til å handle • Fredrik 6 sender korn til Norge • Christian Fredrik støtter norske opprørsplaner • Var kongens og kronprinsens egentlige motiv å få Norge tilbake til Danmark?

Den norske bakgrunnen for 1814 • Florisante tider for norsk eksport og norsk skipsfart under krigene så lenge Danmark. Norge er nøytralt • Topografisk litteratur vakte interessen for Norges land og folk • Patriotisme – Norge som kjempers fødeland • Irritasjon over mangel på norske institusjoner – universitet og bank

Mary Wollstonecraft (1759 -1798) • ”Det frieste samfunn jeg noensinne har sett” • Min nordiske reise, 1795

1807 - et vendepunkt • Men da Fredrik valgte Frankrike ble det vanskelig for norske eksportnæringer og skipsfarten. • Fastlandssperringen 1806– 14 betydde at Norge ikke fikk tilført det livsviktige kornet, og at norske varer ikke ble solgt. • Storbritannia tok norske skip i engelske havner arrest og norske sjøfolk satt i ”prisonen” 2000 bare fra Agder , dvs. hver 10 voksne mann fra regionen. • Danmark svarte med: • Kaperfart 1807 -1809 • Lisensfart 1810 -12

Regjeringskommisjonen 1807 -1810 • Ledet av Christian August av Augustenborg • En regjering for Norge • Grev Wedel Jarlsberg ble medlem fra 1809 • Prøvde å få til fred med Storbritannia, men Fredrik avviste kravet

Grev Herman Wedel Jarlsberg • Det (kongelige selskapet) til Norges vel stiftet 1810, Wedel leder, • Hyppige kontakt med svenskene og Carl Johan fram til 1812 om svensk-norsk union • Satset deretter mer på kontakten med Storbritannia • Viktig i arbeidet for å skaffe Norge korn og universitet • Unionspartiets leder på Eidsvoll • Ønsket sterk regjering, bundet kongemakt

Krigen mot Sverige 1808 -1809 • Kristian August av Augustenborg ledet hæren • I 1808 -1809 klarte en hær på ca. 9000 mann å holde svenskegrensa mot en dobbel så stor svensk hær • – epidemier brøt ut

Nødsår • Hunger og nød • Misvekst 1808 og 1812 • I 1809 og 1812 steg dødeligheten til det dobbelte • Noen borgere tjente seg rike på lisensfart

1813 • Tsaren krever at Fredrik skal avstå Trondheim stift til Sverige • Fredrik sender tronarvingen Christian Fredrik som stattholder og militær øverstkommanderende til Norge • Oppdraget er å sikre norsk lojalitet til Danmark • Ordne kornforsyninger til Norge • Hjelpe Danmark i forhold til Storbritannia

Christian Fredrik velger folkesuvereniteteten våren 1814 • Christian Fredrik planla å gjøre arvekrav på Norge. • Oppfordringer fra trondheimsborgere og • Stormannsmøtet på Eidsvoll, med Georg Sverdrup fikk prinsen til å • avstå fra enevoldsmakt • Anerkjenne folkesuverenitet

Forberedelsene til Eidsvoll • Troskapsed til Norge i kirkene • Valg av representanter til riksforsamlingen • 10 april trådte riksforsamlingen sammen på Eidsvoll

Fra 17. mai til 4. november • Stormaktene vil ikke godkjenne Norges selvstendighet • Karl Johan går til krig • 14. august Mossekonvensjonen • 10 oktober abdiserte Christian Fredrik • 4. November, Det overordentlige storting vedtar revidert grunnlov og velger Karl 13. som norsk konge

To hovedoppfatninger av 1814 • ”Friheten i gave”: Stormaktspolitikken brøt inn over Norge: Sverre Steen og Jens Arup Seip • Forberedt av indre vekst og utløst av utenrikspolitiske hendelser: Ernst Sars, Halvdan Koht, Knut Mykland og Kåre Lunden

Lykke til med eksamen 27. mai!