1884 ALL MAKT I DENNE SAL BAKGRUNN 1814

1884 ALL MAKT I DENNE SAL!

BAKGRUNN - 1814 q q Norge tvunget inn i union med Sverige Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting Felles utenriksvesen med Sverige Felles konge

STYREFORM o o o Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten Kongen utnevnte regjeringen. Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette.

STEMMERETT o o Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med større eiendommer. Formannskapslovene, 1837, kommunalt selvstyre: Bøndene fikk større innsikt i politikk og ble etter hvert en maktfaktor.

EMBETSMANNSSTATEN o o o Embetsmennene dominerte norsk politikk etter 1814. De var til å begynne med i opposisjon til kongen og mot unionen. Rundt 1850 ble de mer unionsvennlige.

ÅRSAKER o o Bøndene ble en maktfaktor som truet embetsmennenes dominans. Derfor valgte de å samarbeide med kongen. Skandinavismen, en politisk retning med skandinavisk forbrødring som mål.

SKANDINAVISMEN I ”JA, VI ELSKER” Strofe 6: "Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!”

JOHAN SVERDRUP På Stortinget fra 1851 o o o PROGRAM: Folkestyre: Utvidet stemmerett Nasjonalt selvstyre Større makt til Stortinget på bekostning av konge og regjering

STATSRÅDSAKEN: 2 SIDER o Sverdrup med tilhengere: Regjeringen må møte i Stortinget og delta i forhandlingene o MÅL: Regjeringens politikk må være i samsvar med Stortingets vilje

o Kongen og regjeringen, m. fl. : Forslaget til Sverdrup vil bryte med maktfordelingsprinsippet Oscar II (1829 – 1907)

SAKENS GANG o 1872: Stortinget fatter vedtak om møteplikt i Stortinget for statsrådene. o Kongen nedlegger veto

VETOSTRIDEN: o Grunnloven slår fast at kongen har utsettende veto i lovsaker, men nevner ikke spesifikt veto i forbindelse med grunnlovssaker.

TO SYN PÅ VETO I STORTINGET q q Sverdrup Bonderepresentantene Radikale embetsmenn og borgere: Kongen har kun utsettende veto også i grunnlovssaker

o o Kongen, regjeringen og de fleste embetsmennene: Kongen har absolutt veto i grunnlovssaker

OM VETO o o Kongens rett til å nekte å sanksjonere en lov vedtatt av Stortinget Kongens veto er kun utsettende Etter at kongen har benyttet sin vetorett, kan ikke loven fremmes før etter nytt Stortingsvalg Vetoretten gjelder 3 ganger, da blir lovforslaget lov uansett

9. JUNIVEDTAKET o o o 1880: Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger og hadde brukt opp sin vetorett i saken. 9. JUNI 1880: STORTINGET VEDTAR LOVEN REGJERINGEN SELMER NEKTER Å SANKSJONERE LOVEN!!! Christian August Selmer 1816 - 1889

RIKSRETT o o Sverdrups siste utvei er å gå til RIKSRETT: En domstol som kan dømme medlemmer av Storting, regjering og domstolene hvis de ikke gjør jobben sin, eller gjør grove feil i forbindelse med denne. o Odelstinget reiser tiltale Lagtinget og landets høyesterettsdommere dømmer o Dette gjør Riksretten til en politisk domstol

JOHAN SVERDRUP: Han visste at det var nødvendig å skaffe et solid flertall i Lagtinget, da høyesterettsdommerne var konservative og ville stemme til fordel for kongen og regjeringen.

o VALG 1882: Første norske partivalg o Det var ikke offisielle partier, men begrepene "Høyre" og "Venstre" ble brukt - Venstre: For Sverdrup - Høyre: Mot Sverdrup o o For første gang var det valgkampanjer. Bjørnson reiste blant annet rundt i landet og agiterte for Sverdrups syn. VALGRESULTAT: Stor seier for Sverdrup!

RIKSRETT: TILTALEBESLUTNING o o o Ved å nekte sanksjon av loven om møteplikt i Stortinget for regjeringen, nektet de å utføre sine verv. (De nektet å gjøre jobben sin. ) Sverdrup vant, regjeringen Selmer måtte gå Sverdrup danner ny regjering

PARLAMENTARISMEN o o o En forutsetning for at Sverdrup kunne få flertall for å innføre parlamentarismen, var den demokratiseringen som hadde pågått fra 1814. Norge var en nasjon i uønsket union med Sverige. Etter 1814 kom bøndene mer med i styre av landet. Disse dannet en hovedopposisjon mot regimet. Det nye norske styresettet ble ikke vedtatt i noen lov, men fungerte som et resultat av en sedvane. Tatt inn i Grunnloven først i 2007